Hvordan møter vi ubehag i livet?
Å ha det ubehagelig er kanskje ikke så godt og ikke en ønsket tilstand. Det er gjerne noe vi forsøker å unngå. Ubehag kan oppstå i små øyeblikk og situasjoner i hverdagen eller vare og vokse over tid. Det kan handle om sorg, tap, konflikter, manglende mestringsfølelse i hverdagen, ensomhet eller frykt.
Hvordan vi møter dette ubehaget kan avhenge av hvordan vi har det med oss selv og andre rundt oss. Føler vi støtte fra omgivelsene og har opparbeidet et overskudd - eller er vi mer sårbar og alene i det? Det kan ha stor betydning for hvordan vi møter ubehag.
En rådende idé kan være at ubehag er noe som skal bekjempes og unngås. Det er et mål å ha det bra, være lykkelig og tilfreds – ha overskudd og prestere på jobb, hjemme, i sosiale situasjoner med venner. Lykkes vi ikke med disse målene, så oppstår dette ubehagelige ubehaget.
I min masteroppgave skrev jeg om hvordan terapeuter møter tema seksualitet i terapirommet. Informantene fortalte om et ubehag som kan oppstå – både i dem selv og i klientene de møter. Det finnes veier inn – og ut av ubehag. Ved å snakke om det, bli mer nysgjerrig på det - og våge og sette ord på det ubehagelige, så gir vi oss selv muligheten til å lære noe nytt. Ubehag kan være gull.
Terapeutiske samtaler er et sted for å snakke om ubehag. Sammen kan man finne veien inn, hvordan det starter og oppstår ubehag. Og sammen kan man også finne veien ut av det ubehagelige. Gjennom samtaler kan de gamle rådende idéene om å oppnå lykke og å unngå ubehag vike plass for nye perspektiver der vi er bedre rustet til å møte og takle ubehaget istedenfor å unngå det.